mandag 20. desember 2010

Forsvar for sykelønna

De herskendes tanker er at arbeiderklassen skal holde seg på jobb, uansett om helsa protesterer, og ikke belaste samfunnet med å ta imot sykepenger og uføretrygd.

Ivar Sønbø Kristiansen går inn for kutt i sykelønnsordningen. Det visste vi fra før. Nå har han skrevet kronikk i Dagsavisen med overskriften «Hvem tør tenke nytt?». Kronikken oppsummerer argumentene som høyresida og reaksjonære arbeidsgivere alltid har brukt mot sykelønnsordningen. Det eneste nye i kronikken er at Kristiansen døper om sykelønnskutt til «Egenandel på sykepenger».

Jeg blir både sint og oppgitt av å lese Kristiansen. Oppgitt fordi det er helt utrolig at en som forsker på arbeidsliv har så lite kontakt med virkeligheten i det samme arbeidslivet. Han avviser at det har skjedd en brutalisering, og begrunner det blant annet med at «omfattende (arbeidsmiljø-) tiltak er gjennomført».

Har forskeren hørt om renholdsbransjen? Om alle bedrifter som tidligere hadde renhold i egen regi, men som nå kjøper det inn fra mer eller mindre seriøse byråer, ofte til halvdelen av det det kostet å vaske sjøl. Har forskeren hørt om mennesker uten arbeidstillatelse som vasker i nattens mulm og mørke? Har forskeren hørt om hotellene? Der tidspress og arbeidspress har økt så kraftig at bransjen snart produserer like mange helseplager som overnattingsdøgn! Boka «En såkalt drittjobb» anbefales. Har forskeren hørt om at tidsfrister i byggebransjen har blitt vesentlig kortere de siste 15 åra? Og helsesektoren, der Kristiansen har vært med i Almlidutvalget som har utredet sykefraværet. Fra høstens nyheter har jeg fått med meg at Oslo Universitetssykehus vil satse på økt bruk av ufrivillig deltid for å oppfylle de økonomiske kravene, mens en bydel i Oslo kutter tida som skal brukes for praktisk bistand med middag hos eldre fra 15 minutter til 10 minutter. For meg høres dette ut som brutalisering.

Kristiansen tar opp utstøting fra arbeidslivet og sier at ingen har kunnet angi en klar definisjon av hva det er. Du skal få en av meg: «Utstøting er når arbeidsgiveren lar være å organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, og resultatet blir at arbeidstakeren slutter eller blir langtidssykmeldt». Mer sint blir jeg når Kristiansen bagatelliserer virkningen av det gode arbeidsmiljøarbeidet som fagbevegelsen, verneombud og mange bedriftsledere har gjort de siste 20 åra. Han skriver «Det er ingen tvil om at enkeltprosjekter kan ha effekt for en periode, men tatt i betraktning at arbeidsfraværet er økende, er det liten grunn til å tro at tiltakene samlet sett har varig effekt. Tvert imot kan det tenkes at en del tiltak virker mot sin hensikt.»

Dette er et ufint sleivspark. Jeg kjenner flere tillitsvalgte som har stått på over mange år, motivert sykmeldte kolleger til å prøve seg i jobb på nytt, og fått til tilrettelegging i god forståelse med arbeidsgiver. Uten denne innsatsen fra hundrevis av gode kolleger (og ledere) hadde mange tusen gode arbeidsfolk havnet utafor arbeidslivet, helt unødvendig. Min påstand er at godt arbeidsmiljøarbeid har demma opp for en mye sterkere økning av sykefraværet. At Kristiansen ikke finner dette i statistikkene sine er hans problem. Hvor mye ville fraværet økt om vi hadde satt en tjukk strek over alt arbeidsmiljøarbeid som har vært drevet de siste 40 åra? Finner du tallet for det, Kristiansen?

Kampen for å forsvare sykelønnsordningen rykker nærmere. Den kan komme i 2013, kanskje før. Mange argumenter i debatten om uføretrygden viser at presset mot sykelønnsordningen kommer til å øke. De herskendes tanker er at arbeiderklassen skal holde seg på jobb, uansett om helsa protesterer, og ikke belaste samfunnet med å ta imot sykepenger og uføretrygd. Rødt vil bruke enhver anledning til å slå tilbake påstanden om at sykefraværet er begynnelsen på ei krise. Vi er mot at syke skremmes tilbake på jobb, og vi er for at arbeidslivet forandres slik at færre behøver å være borte fra jobb. Vi ønsker fagbevegelsen lykke til i forsvaret av sykelønnsordningen.

fredag 17. desember 2010

Vi trenger en ny Lund-kommisjon

TV2s opprulling av hemmelig amerikansk overvåking på norsk jord og medieoppslagene i etterkant viser at USA har krenket norsk suverenitet. Informasjonen som har framkommet så langt tilsier at omfattende opplysninger om et ukjent antall personer har blitt registrert i det amerikanske overvåkingsregisteret SIMAS.

Tidligere politifolk og tidligere forsvarsansatte har hjulpet USA-ambassaden med å innhente opplysninger, bl.a. gjennom regulær overvåking på gatene i Oslo, slik som Gunnar Tveits fotografering av deltakere i en lovlig tamilsk demonstrasjon i april 2009. Politikilder forteller også til Aftenposten at noen av de norske ambassadeansatte har fått hentet ut personopplysninger fra STRASAK, politiets straffesaksregister.

Omfanget er foreløpig ukjent. Noe av dette er trolig grove brudd bl.a. på straffelovens § 91 A og på personopplysningsloven. Det er, mildt sagt, illevarslende at den første kommentaren fra stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt var at ”slik denne virksomheten har blitt oppfattet av oss og slik de har framstått, så rammes ikke det av norske lover” (Nettavisen 3.11.) Enda alvorligere er det at statsadvokat Jørn Maurud på opprullingas tredje dag ikke hadde gjort annet enn å be justisministeren om å oversende de rapportene han hadde bestilt fra PST og Politidirektoratet. ”Vi har ikke tatt noen andre skritt, og har ikke planlagt å ta andre nå,” sa statsadvokat Maurud til Klassekampen tidlig på fredag ettermiddag.

På Dagsrevyen samme kveld fortalte statsadvokat Maurud at riksadvokat Tor-Aksel-Busch hadde gitt han muntlig ordre om å starte etterforsking. Ordren ble gitt etter at Rødt tidligere samme dag hadde overlevert Riksadvokaten en anmeldelse av personene i den hemmelige overvåkningsgruppa.

Jeg er enig med forsker Tore Bjørgo ved Politihøgskolen som har uttalt at ”det synes åpenbart at PST har visst om dette.” Dette tyder på at ukulturen fra den gamle POT-perioden lever videre i PST og i deler av Oslo politidistrikt, men i en enda verre form. Nå har USA helt direkte hånda på rattet i overvåkningen av personer som befinner seg i Norge. Når USA kan drive med dette i ti år uten å bli stanset, kan det ikke kalles annet enn en grov krenkelse av norsk suverenitet.

Liknende forhold er også avdekket i Sverige. Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Göteborg, Dennis Töllborg påpeker at det finnes en logikk i det USA gjør. ”Problemet er bare at det ikke er tillatt”, påpeker professoren som sier til nyhetsbyrået TT at det kan dreie seg om spionasje hvis amerikanerne har overvåket svensker utenfor ambassadeområdet.

– Hvis man selger ut svenske statsborgere til en utenlandsk makt er det forræderi, på grensen til statskupp, mener professor Tøllborg. En tidligere ambassadeansatt har også uttalt til svensk TV4 at ”alt kunne være av verdi. Alt fra hudfarge, klær, hårfarge, hårlengde, hårtype, alder, og hva slags språk de snakket. Alt mulig.” Fordi USA følger samme opplegg i mange land, må det avklares om de har oppført seg slik i Norge også.

Etterforskninga må drives seriøst. Påtaleansvaret bør flyttes til en habil statsadvokat, som ikke har satt seg selv til side ved å bagatellisere den ulovlige overvåkningen.

Det er åpenbart at toppledelsen i PST må skiftes ut eller permitteres inntil videre, etter redegjørelsene fra justisminister Storberget 17.11.10, PST har vært informert og har ikke undersøkt hva som har blitt overvåket, og heller ikke informert øverste politisk ledelse om overvåkingen

Skal vi få en skikkelig opprydding i norsk sikkerhetspolitis arbeid og deres forhold til det øvrige politiet, trengs det en seriøs og uavhengig gransking. Mye kan legges opp etter modell av Lund-kommisjonen. Siden det denne gangen gjelder å få klarlagt omfanget av en fremmed makts mulige krenkelse av norsk suverenitet, må en ny kommisjon arbeide fritt. En slik kommisjon må ikke pålegges de begrensingene som Stortinget påla Lundkommisjonen, der kommisjonen måtte ”legge vekt på at et nært og fortrolig samarbeid med utenlandske hemmelige tjenester ikke blir skadelidende.” [Innst. S. nr. 60 (1993-94)]

Ut fra prinsippet om å skille utøvende, lovgivende og dømmende myndighet, bør en slik kommisjon ikke bare granske hvilke lov- og regelbrudd som har forekommet. Den bør også gi sakkyndige anbefalinger til Stortinget om hvordan det framtidige PST skal arbeide og om de lovendringer som trengs. Særlig viktig er det å lovfeste hvordan tidligere politi- og forsvarsansatte skal forholde seg til nye arbeidsforhold etter endt tjeneste. Det er alvorlig når en rekke toppfolk har hoppet rett fra norske overvåkingsorganer og over i etterretningsarbeid for et fremmed land, og det uten at norske myndigheter har stilt spørsmålstegn ved det.