Vi trenger et nytt 1968

Et land der ikke ungdom protesterer mot en urettferdig krig er ille ute.

1968 var året verdens unge gjorde opprør. I Spania våget studentene seg ut på gatene for første gang på lenge for å protestere mot Francos fascistregime. I Frankrike organiserte studenter og arbeidere generalstreik. I Tyskland protesterte studentene mot det manglende oppgjøret med nazifortiden. I USA skjøt borgerrettighetsbevegelsen for alvor fart. Over hele verden slapp ungdom løs sitt raseri mot urettferdighet. Selv om protestene hadde svært ulike opphav hadde de også et viktig fellesstrekk: De var mot den meningsløse og brutale krigen mot Vietnam.

En viktig grunn til at studenter og unge ble så grepet av Vietnamkrigen er at det var den første krigen folk fikk se skikkelige tv-bilder fra. Plutselig kunne du sitte hjemme i din egen stue og være vitne til de grufulle effektene av napalm som treffer naken hud. Det ble tydelig for alle at vietnameserne ikke var noen trussel mot Vesten og at krigens ofre var fattige bønder. Ungdom ble forferdet over foreldregenerasjonens blodhunger mot et folk som aldri hadde gjort dem noe. Det skapte naturligvis reaksjoner. Så hvorfor reagerer ikke studentene på krigen i Afghanistan i dag? Er krigens begrunnelse bedre enn tidligere?

Norske styresmakter har flere ganger endra sin forklaring. Først skulle vi bekjempe terrorister. Så skulle vi befri kvinnene. Nå skal vi beskytte sivilbefolkninga og bygge landet. Jeg kom nylig hjem fra et to uker langt besøk i Afghanistan. Som eneste norske politiker har jeg reist på egenhånd, uten eskorte fra ISAF-styrkene. Det jeg så bekrefter at krigens ofre er de sivile. FNs generalsekretær forteller i en kvartalsrapport til sikkerhetsrådet fra i fjor at sikkerhetssituasjonen har forverret seg i mange områder av landet og at antall hendelser som truer sikkerheten har økt med 66 %. Fjoråret var det voldeligste året siden invasjonen og mer enn 1000 sivile afghanere ble bekrefta drept. Hverken begrunnelsene eller resultatene står seg etter ti år med krig.

Krigen i Afganistan har flere utviklingstrekk som ligner det som skjedde i Vietnamkrigen. På samme måte som amerikanernes prøvde å vietnamifisere Vietnamkrigen er Natos plan nå å overføre ansvaret for krigen på afghanerne. Sør-Vietnam tapte imidlertid krigen hurtig da USA trakk seg ut. Karzai-regimet vil falle like hurtig når Nato forlater Afghanistan.

Afghanistan har blitt ei hengemyr og det blir tydeligere for hver dag som går at problemene ikke har noen militær løsning. Nå er tida inne for å bidra med noe annet enn bomber. De norske politikerne må innse dette.

En studentmobilisering mot krigen kan gjøre en forskjell. Hovedpoenget er ikke å forbedre egen moral. For det første kan studenter påvirke politikerne. Unge har vært avgjørende som pressgruppe for fred fra 1968 til protestene mot Irakkrigen i 2003. For det andre har ungdom verden over stadig større tilgang på forskjellige medier. Det gjelder også i Afghanistan. Dette betyr at unge i Afghanistan har muligheten til å se andre måter å leve på, og protester fra norsk ungdom kan bety mye for oppbygginga av landet.

Rødt inviterer norske studenter til å ta stilling til krigen i Afghanistan. Vi håper at perspektiver og erfaringer rundt krigen som ikke stammer fra Forsvarsdepartementet kan bidra til å øke engasjementet hos norske studenter. Hvis debatten om norsk krigsdeltagelse etter hvert kan få like mye fokus som debatten rundt kongen og krigskorset tror vi også det vil tvinge fram en forandring.

Norge har et skrikende behov for studenter som tør å heve stemmen.