Det røde rommet

Rødt er mer enn et protestparti. Vi er resultatorienterte – og har en plan for å vokse.

Da den rødgrønne regjeringen ble dannet var det en utbredt oppfatning av at det ville oppstå et «rom til venstre» for regjeringen. Mange lurer på hvorfor Rødt ikke fyller dette «rommet til venstre». Svaret på det er at det ikke automatisk finnes noe rom til venstre. Vi kan ikke basere vår eksistens på fraværet av andre partiers krigsmotstand og systemkritikk. Vi må selv skape et rom for Rødt. Derfor blir jobben for Rødt at vi må bli enda tydeligere på viktige saker som engasjerer folk, og hvor mange deler Rødts standpunkt.

I NRKs omfattende valgomat «Test din stemme» i 2005, basert på testdeltakernes politiske standpunkter, endte Rødt med 14 % oppslutning. Det var ikke like mange som stemte på oss selve valgdagen.

Rødt vil ta tak i følgende utfordringer:

Mange har fastgrodde oppfatninger som står i veien for å skape et korrekt bilde av dagens Rødt. Vi skal formulere de gode budskapene om viktige saker for Rødt, og slå hull på feilaktige myter om partiet. Vi må sørge for at alle de Rødt-politikerne som får flest slengere i kommuner landet over ikke bare oppfattes som flinke enkeltpersoner. De har blitt spilt gode av hele partiet, politikken og våre metoder.

Rødt har ikke vært flinke nok til å prioritere. Dette har ført til at våre viktigste saker og budskap ikke har kommet tydelig nok fram. Dette jobber vi med.

Rødt er ikke synlig nok i rikspolitikken. Vi må jobbe hardere for å synes som nasjonalt parti.

Disse problemene arbeider vi målretta med å løse, både langsiktig gjennom en strategiprosess og kortsiktig i årets valgkamparbeid.

Vårt mål er at flertallet, arbeiderklassen skal styre samfunnet. Et viktig første skritt blir å la de ansatte i offentlig sektor få bedre arbeidsvilkår og større innflytelse. Vår sosialismevisjon er en visjon for mer demokrati.

Det viktigste for oss i denne valgkampen er spørsmålene i krysningspunktet mellom arbeidsliv og velferd. Vi vil gjøre noe for, og sammen med alle de som jobber i det offentlige, fordi vi tror at det er skikkelige arbeidsforhold som gir de beste velferdstjenestene for folk flest. Dette er en viktig målgruppe for venstresida.

Dessverre er det ikke alltid slik at de offentlig ansatte kan være trygge på at venstresida er gode arbeidsgivere. Det er ikke en gang sikkert at Ap og SV fører en politikk for å fortsette å være arbeidsgivere i det hele tatt, en politikk for fortsatt offentlig velferd.

Når private aktører får overta driften av velferdstjenestene, forsvinner den politiske styringa og kommersielle selskap får mer makt. Valgresultatene og den daglige politiske kampen får dermed mindre betydning. Når det offentlige ikke utfører velferdstjenestene blir det også vanskeligere å kontrollere dem. For at private skal kunne ta ut profitt på drift av velferdstjenester må det kuttes et sted. Kuttene går som regel utover ansattes lønns- og arbeidsvilkår, pensjonsordningene uthules og Arbeidsmiljøloven brytes. Kvaliteten på velferden blir dårligere, og stadig flere skattepenger ender i private lommer.

Rødt har derfor et ultimatum vi stiller før vi inngår forpliktende samarbeid: Velferden skal være offentlig.

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi utelater å fremme andre viktige krav, både før og etter valget. Vi kan være med på å diskutere mye. Et brudd på kravet om offentlig velferd vil imidlertid utelukke forhandlinger for vår del. Vi går til valg for å drive politikk, ikke butikk. En ansvarlig kommunal arbeidsgiverpolitikk vil føre til flere ansatte i offentlig sektor. De som i dag må jobbe gjennom Adecco vil få fast arbeid i det offentlige med ordna lønns- og arbeidsforhold. Slik skal Rødt få større oppslutning andre steder enn på valgomater.

Rødt er mer enn bare et protestparti. Vi er resultatorienterte. Over hele landet har vi dyktige lokalpolitikere som jobber for gode løsninger og for å skape allianser. Både på innsiden og på utsiden av kommunestyrer og fylkesting. Vi skyr ingen midler for å gjøre det bedre for folk.

For å nå bredt ut trenger vi et bredt spekter av politikk på forskjellige områder. Men for å treffe godt må vi prioritere. Det har aldri vært lett fra Rødt. Vi er et parti med mye på hjertet.

Etter å ha møtt en del utfordringer som minner om de Rødt har, står danske Enhedslisten nå sterkere enn noensinne. Et av de viktigste grepene de har tatt for å snu krise til muligheter er å gjøre tydelige politiske prioriteringer for å unngå at man «skyder med spredehagl». Vi satser på arbeidsliv og velferd for å vinne de sakene som er viktigst for folk og i livene deres, hvor vi vet at Rødt kan spille, og spiller en viktig rolle. Det er rommet for Rødt.

Dagbladet skreiv nylig på lederplass at «Sympatisører til partiet Rødt er mest opptatt av å bruke ferien til å slappe av. Det tar på å være revolusjonær.» I Klassekampen 17.06 kunne man lese at Rødt var underrepresentert i media fra sentralt hold. Ferien må nok utsettes i år, for vi har en politikk å nå ut med.

Et poeng som ble underkommunisert i artikkelen, og som jeg synes det er viktig å framheve er at våre dyktige lokalpolitikere har fått mye oppmerksomhet i media det siste året. Jeg kan ikke se for meg en større styrke for den jobben som skal gjøres rundt i Rødt-land når vi nå går inn i en lokalvalgkamp.

Synligheten til Rødts lokalpolitikere er også et utrykk for at Rødt er et viktig parti i lokalsamfunn over hele landet. Alt tyder på at vi kommer til å bli enda viktigere i tida framover. I store byer som Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø har det ikke vært en eneste meningsmåling på lang tid som har gitt ikke-borgerlig flertall uten å regne med Rødt. Det gir oss en unik mulighet til å stille politiske krav. Den muligheten skal vi gripe.