Rødt er glad for at det nå er flere partier på stortinget som deler Rødt sitt syn på at UNE ikke fungerer for mennesker med beskyttelsesbehov (Klassekampen 4.januar).
Fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ble opprettet I 1988, og avgjørelsesmyndigheten i asylsaker ble overført dit, har rettsikkerheten til flyktninger ikke vært tilfredsstillende ivaretatt. Den ble ytterligere svekket i 1999, da Stortinget, for å verne politikerne mot folks engasjement i asyl- og flyktningsaker, vedtok at klagesaker ikke lenger skulle behandles av Justisdepartementet, men avgjøres av en særskilt nemnd. Utlendingsnemnda (UNE) begynte sin virksomhet 1. januar 2001.
UNE er organisert som en forvaltningsdomstol med spesielt elendig rettssikkerhet for den som skal få sin skjebne avgjort av nemnden ved bruk av skjønn– avgjørelser som i en rekke tilfeller kan dreie seg om liv eller død. Nemdlederen har her i utgangspunktet makt til å avgjøre saker alene.
Rødt har i sitt arbeidsprogram at vi ønsker å erstatte UNE med en uavhengig asyldomstol fordi dette vil være den beste måten å styrke rettsikkerheten til asylsøkere på. Men Rødt ser også at det kan være bruk for et forvaltningsorgan som ivaretar noen av UNE sine funksjoner. Vi foreslo derfor i et høringssvar til departementet en kombinasjon av en utlendingsnemd og asyldomstol.
En asyldomstol kan behandla beskyttelsessaker, mens et forvaltningsorgan med utgangspunkt i dagens UNE skal kunne fortsette å behandle klager som angår: visum, opphold i forbindelse med studier og arbeid, familieinnvandring/familiegjenforening, utvisning og statsborgerskap, og saker om reisebevis og utlendingspass.
Det kunne for eksempel vært tre regionale domstoler, hvor flyktningene fikk tilsvarende bistand som i vanlige rettssaker og hvor tingrettsdommere hadde plikttjeneste. Sakene burde kunne ankes til lagmannsretten eller som i Sverige til en Migrationsõverdomstol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar