Et likestilt arbeidsliv?

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er hundre år. Dette jubileet markerer hundre år med beinhard kamp for rettigheter som burde vært sjølsagte.

I dagens Norge er det rart å tenke på at damer ikke fikk stemme ved valg før i 1913. Eller at retten til å bestemme over sin egen kropp og til å ta abort ikke kom før i 1978. Fortsatt ser vi merkelige og urettferdige forskjeller mellom mann og kvinne. I det nylig avholdte VM på ski blei nok en gang damene utestengt fra Holmenkollbakken og måtte ta til takke med den mindre Midtstubakken. Forstå det den som kan.

Vi skal være stolte av de seirene kvinnebevegelsen har oppnådd. En stor del av den norske velferdsstaten er et resultat av at damer har knytta nevene og organisert seg for sine krav. Men det er langt igjen før vi kan snakke om reell likestilling mellom mann og kvinne. Etter at flere kvinner begynte å jobbe og den norske arbeiderklassen ble mer og mer kvinnelig utover søttitallet, har arbeidslivspørsmål blitt stadig viktigere i kvinnekampen. Damer tjener fortsatt vesentlig dårligere enn menn. For hver hundrelapp menn tjener, sitter damene i snitt igjen med 85 kroner. Selv om forrige lønnsoppgjør førte med seg noen viktige seire har det store likelønnsløftet uteblitt. Arbeidslivet er organisert på mannfolkas premisser. Mange kvinner jobber ufrivillig deltid. De får ei lønn som ikke er til å leve av, de opplever problemer med å få lån og får minimalt med pensjonspoeng. Rødt mener deltidsansatte skal ha fortrinnsrett når nye stillinger skal besettes. Det er på høy tid å lovfeste retten til heltid.

Et annet viktig tiltak for et likestilt arbeidsliv er arbeidstidsforkorting. Forsøk med sekstimers arbeidsdag har vist at ordninga kan bidra til å utsette pensjonsalderen, og har positive virkninger for trivsel og helse. Likevel har regjeringa siden i fjor valgt å ikke gjennomføre flere forsøk. Sekstimersdagen er altså parkert på nasjonalt nivå. Rødt skal jobbe for å få i gang forsøk med sekstimersdag i alle kommunene og fylkene hvor vi er representert, og selvfølgelig med full lønnskompensasjon. Slik skal vi samle flere erfaringer lokalt og gjøre det mulig å tilby heltidsarbeid for flere, spesielt kvinner. En arbeidstidsforkorting vil gjøre det enklere for flere å jobbe hele dager, og kan også gi plass til flere i arbeidslivet. Vi regner med å finne mange gode allierte både i og utafor de folkevalgte forsamlingene. Startdatoen for initiativet er naturligvis kvinnedagen, 8. mars.