I Afghanistan: Helligdag

Av og til treffer man mennesker man gjerne vil treffe igjen. Anne Hertzberg er ei sånn dame. Kunnskapsrik, nysgjerrig og opptatt av Afghanistan. Fredag er helligdag i Afghanistan som i så mange andre land, så det var ikke lagt opp til noe program for oss denne dagen.

Anne Hertzberg har vært i Afghanistan i lange perioder etter at okkupasjonen starta 2001. Hun har vært med i en del prosjekter knytta opp til blant annet NORAD. Akkurat nå er det rehabilitering hun jobber med. Dama er godt kjent i Kabul, og hun inviterte meg med på en gåtur i byen for å vise meg litt av den.

Vi starta hele gåturen med å gå gjennom en park, en vakker grønn lunge i en veldig støvete og forurensa by. Det var bare hankjønn der, tjukt av dem – syklende, gående, sittende og stirrende – på oss. Men Anne vandret bare rolig og pratende på stiene, og jeg gjorde som henne. Ikke at det var så vanskelig å gjøre, Jeg tuslet sammen med ei dame som har en stor kjærliighet for landet og menneskene. For henne er det viktig å kunne gå i Kabuls gater som et helt vanlig menneske, kunne hilse på dem hun føler for å hilse på, stikke innom de stedene hun føler for. Det kan nok hende at det er lettere for oss enn det ville vært for ei ung dame – jeg er bare glad for å få muligheten til å vandre sammen med henne.

Til dere som har lest boka Drageløperen: Jeg har sett kinoen. En diger grå kloss. En av de eldste i landet, om ikke den eldste. Jeg har vært inne i bokhandelen til bokhandleren i Kabul, han var ikke der sjøl, det var sønnen som styrte butikken. Et lite lokale stappfullt av bøker, vakre kort og kart.

Vi endte opp på restaurant Gandamak, hvor det var vanskelig å komme seg inn. Ikke fordi det var fullt, men fordi det var så mange sikkerhetsprosedyrer for å komme seg inn. Først vakt utenfor porten, så en vakt innafor porten med gevær, så inn en ny jerndør med to menn bak et gitter som så oss ann, og til slutt gjennom den siste døra før vi kom inn i en vakker hage.

Det kan hende at det ringer noen bjeller i noens hoder når de leser Gandamak. De bjellene er helt riktige. Jeg skal gi dere noen stikkord: krig, briter, 1841, massakre.

Hjem blei vi henta i bil. Til og med Anne anbefalte det. Trekker tankene til Oslo og jenter som anbefales å ikke bruke byen på lik linje som gutter.