fredag 30. desember 2011

Til minne om Solveig Aamdal








Solveig Aamdal er død. Til tross for at mange visste at hun var syk, blei beskjeden møtt med forferdelse. Solveig, med 50 år som politisk aktivist, revolusjonær, venn, arbeiderske og menneske har satt spor i manges liv.

Solveig blei valgt til leder i AKP i 1992. Da hadde hun vært aktiv i Nei til EU i Nord-Trøndelag og i Verdal i et par år, - det var denne kampen hun brukte det meste av tida si på. Disse erfaringene og kunnskapen tok hun med seg som leder av AKP. Det var avgjørende for at hele AKP blei mobilisert til bygging av Nei til EU lokalt på sted etter sted, i en kritisk fase av kampen. Solveig var en dyktig strategisk og taktisk leder og satt også i rådet og i styret til Nei til EU. Det ble som kjent nei-resultat i folkeavstamninga den 28. november 1994.

Noen dager etter var Solveig raskt ute med advarsel mot å legge ned Nei til EU, noe lederne av nei-partiene ville. RV (som da var på Stortinget) ville selvsagt ikke. Solveig sa at ja-sida og EU ville prøve seg på omkamper og tilpasning, dessuten hadde vi EØS å kjempe imot, så Nei til EU trengtes fortsatt. Oppfordring: Alle lokale ledd i Nei til EU må vedta at organisasjonen må fortsette. Og den fortsatte. Uten innsatsen fra sånne som Solveig Aamdal, ville Norge vært medlem av EU i dag.

I Nord-Trøndelag har Solveig vært en krumtapp for Rødt (og tidligere RV og AKP) siden 1970-tallet. Hun var et lim som holdt RV- og AKP-organiseringa i gang. Hun har stått på 1. plass på RV-lister til fylkesting og kommunestyrer på 70-tallet og flere ganger på 80- og 90-tallet. Ei tøff og skolert dame ute i den politiske kampen. Ved valget i 2011 stod hun på 2. og 3. plass på listene, og var fortsatt med i valgkampen for Rødt, på tross av sjukdom.

Solveig var ellers bredt og godt orientert. Hun var sterk motstander av den vedvarende nedbygginga av norsk landbruk og forsvarte økt sjølberging. Hun jobba i videregående skole, og var opptatt av å forsvare en god, offentlig utdanning for alle.

Solveig hadde store helseproblemer og måtte tåle smerter, men gav likevel styrke til andre.

Hun var en uvanlig raus person som møtte folk med positive forventninger om at alle hadde noe å bidra med. Hun kunne snakke med alle. Det betydde ikke at hun unngikk diskusjoner, tvert imot, hun likte virkelig å diskutere. Hun tok på seg mange store jobber, men hun prøvde ikke å bli en annen enn den hun var, og det gir rom for forskjeller.

Det var alltid hyggelig når Solveig fortalte om barn og barnebarn, og nå er det også et oldebarn. Hun var så glad for å være sammen med dem, og delte gleden med oss.

Mange husker Solveig som fargerik, morsom og full av galgenhumor. Hun hadde mange bøker, og alle var sortert i hyllene etter fargenyanser. Hun sa at hun fant dem lettest slik. Hun strikka stadig pulsvanter med perler og selbuvotter i Gazas farger, som hun gav bort. På sommerleirene fant vi Solveig ute om natta på campingseng, hun likte å se på stjernehimmelen. Noen ganger så vi en person som svømte langt ute i sjøen. Solveig. - Det er noe av det mest fantastiske jeg veit, svarte hun glad, når vi engstelig lurte på om hun var veldig fornuftig …

Solveig organiserte seg som kommunist da hun var 15 år gammel, da var det på tide å bli aktiv. Dette fortsatte i nesten 50 år. Hun var leder av Nord-Trøndelag Nei til EU da hun døde. I valgkampen nå i høst, da hun stod på andreplass på kommunelista til Rødt i Verdal, hadde hun med seg en campingstol og satt og delte ut løpesedler og snakka med folk om politikk. Hun kjente jo alle.

Jeg kom helt nylig i snakk med ei gruppe unge mennesker som kjente Solveig fra da de var enda yngre. Ei av dem sa: "Hun stilte aldri spørsmålet om man skulle slåss mot urett, men hvordan. Jeg klarer ikke å forestille meg Solveig som en som på et eller annet tidspunkt skulle trekke inn årene og overlate kampen til andre. Hun var alltid med."

Nei, hun trakk aldri inn årene. Og hun vil alltid være med.

På vegne av Rødt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar